Tut tut fra Oslo

I grunnen er det ganske kjedelig å kjøre tog, møkkakjedelig. Iallefall denne gangen fordi jeg fikk så dårlig plassering. Jeg sitter her på toget, en halv time igjen. Nesten i havn. Etter fire og en halv time, har jeg fått mer en nok, nok, nok. Fire seter mot hverandre, er skrekken når man skal ut og reise alene. Du vet aldri hvem som setter seg rett over deg. Du må hele tiden ha blikket til siden eller nedover, og du må hele tiden passe på benene dine, så du ikke skumper borti noen.

Med fem timer på toget, blir benene helt numne etter å ha sittet med dem i nitti graders vinkel. Bena føles stive og hovne, nesten som når man er gravid i niende måned. På stasjonen i Oslo kom en sånn høy rørslig jente og skulle sitte rett over meg. Hun spurte om jeg kunne flytte vesken min for hun ville ikke sitte kummerlig hele veien til Kristiansand. Moahaha. Neivel. Jeg flytter pc sekken min inntil setet mitt jeg så den ikke er i veien for deg, for da står den på min side, sa jeg. Det er vel greit for deg? Tror det kom et ja til svar. Men hele tiden satt hun og ommøblerte bena sine og det virket ikke som om hun visste hvor hun skulle gjøre av føttene sine. Stønn, skal hun sitte sånn hele veien og demonstrere at det er liten plass her på toget?

Hva med oss andre som sitter stille som mus på en frimerkeplass. Det går jo greit dersom man bare innstiller hjernen på at det går greit, og at det bare er fem timer til man er framme. Damen fant ut at det var greit å plassere bena sine mot pc sekken min slik at hun kunne skyve den nesten under setet med pailabbene sine. Hva gjør jeg nå? Jeg kan jo ikke akkurat si til henne "trekk til deg pailabbene dine, dame". Jeg satte i sving pc’en og og plugget proppene i ørene med itunesen i full dur. Med musikk i ørene har jeg en evne til å stenge meg ute fra omverdenen og digge rocknroll og fiskeboll. Tut tut hvor det går. Ok. Sant å si så roet hun seg ned de siste to timene, og skjønte vel at slaget var tapt. Det nyttet ikke å vifte med tåser og demonstrere hvor trangt det er, nei. Kan være hun irriterer seg vettet av meg som bare sitter og hører på musikk, og sitter og klaprer på tastaturet med touch metoden. But I don’t care……

De grønne duppedingsene det er bilde av i dette innlegget var noe av det jeg fikk kjøpt meg på en av favoritt butikkene mine i Oslo. Nyt helgen i finværet....