Kreativt kaos....

Velkommen til et innlegg fra kaos heimen vår. Det har vært vanskelig å få tid til å lage noen innlegg, så da tenkte jeg at dette er bedre enn ingenting. Dagene fram mot jul går så svimlende fort og det er så mye å rekke, og så mye å være med på. Men det er jo gøy også da. Det blir lite velregisserte bilder fra meg denne gangen. Disse ble tatt i hui og hast i dag morges. Dette er noen av aktivitetene som vi har holdt på med her hjemme: Jeg holder på med å male en pianokrakk. Den mangler et strøk og nytt trekk, og jeg aner ikke hvor jeg skal ha den, men det finner jeg ut av senere.

I går kveld sydde jeg et par julegaver. Jeg kan ikke ta bilde av dem for da er det ingen overraskelse for dem som får dem.

Verktøy ligger på bordet hele tiden. Jeg holder på med å henge opp det ene og det andre her hjemme.

Vi har handlet julenøtter.

Vi har bakt pepperkaker. Deigen til Ikea er veldig god altså. Må vel ha litt dekor på dem etterhvert.

Til slutt et bilde av de sydde pakkene fra i går. De er pakket inn i Jeanette (Fryd og Design) sitt mønster. Mønsteret ligger på bloggen hennes, og det er bare å skrive ut og bruke det. Takk flinke Jeanette.

Er du en av dem som lurer på hvordan mannen reagerte på innkjøpet av den store B som henger i vår stue (se innlegg under)? Historien er slik at jeg bestilte denne av en eks blogger uten å forhøre meg med mannen først, og forrige uke da han var på reisefot, ankom den store B vårt hjem. Jeg hastet med å få hengt den opp i stuen, over skrivebordet, og laget straks et innlegg om den. Dagen han kom hjem fra reisen, hadde jeg glemt hele greia. Jeg hadde jo vent meg til at den store B'en hang der så flott og fjong. På kvelden satt vi å så på TV og hadde en helt vanlig kveld hjemme. Plutselig kom jeg på å spørre han: Har du sett noe spesielt her i stua? Hæææ....hva da? Snu deg, sier jeg. Og rett bak hodet hans henger den. Er det mulig å gå forbi denne flere ganger i løpet av dagen uten å legge merke til den? Jøsses!

Nei, så stilig! Så tøft! Den likte jeg! Det var vel omtrent det han sa. Jeg trakk et lettelsens sukk. Puh, takk og lov, nå kan den henge der og ikke selges videre.

Er dette vanlig for menn? Å være så totalt blind for endringer i interiøret? Bokstaven var ikke direkte liten.  Jeg bare spør. Han har jo visse meninger om hvordan ting skal være her hjemme, men jeg har inntrykk av at jeg stort sett kan gjøre hva jeg vil dersom jeg ikke spør først.