Oliventreet i ny jord

Det knirker og knaker. Jeg holder på å børste av meg støvet og reise meg opp for å blogge. Jeg føler meg som en mumie som tar av den hvite bandasjen og drar seg ut av sarkofagen etter tusenvis av år i kjelleren på en pyramide. Jeg undres på hva de gamle egypterne gjorde når de skulle være kreative. Jo de satt og risset inn tegn på veggene i underjordiske ganger. De stelte håret og sminket seg med gull. Så fortalte de det videre til sidemannen hva de holdt på med. Vår generasjon er kreative de også, men på en annen måte. Vi har et uendelig hav av ting og tang vi kan kjøpe og lage. Vi har maskiner som hjelper oss til å sy og tegne. Hvis vi mangler noe materiell, trenger farge, stoff, garn, så går vi bare ut og kjøper det. Vi forteller om det vi gjør til venner og kjente, samtidig som vi har ”the enourmous internet” hvor vi kan nå en hel verden.

Mumien Minmill reiser seg opp, griper fatt i kameraet. Skyter laus med blitz og blender. Hun har pottet om Oliventreeet i ny betongpotte. Hun har stylet trappen foran ingangspartiet, og satt sammen potter og lykter. Hun har åpnet opp PC’en og vips, så kan hele verden se hva jeg holder på med. Fantastisk? .....

Jeg skal IKKE finne fram bandasjen og legger meg ned i sarkofagen igjen.... iallefall ikke enda.